Blog Image

rus og samfunn

Rusproblematikk

Bloggen tar opp alle samfunnsproblemer som følger ved bruk av alkohol og narkotika. Både rundt avhengighet, medavhengighet og andre følger av fluktbehov.

Åpent brev til Knut Storberget

Barn, ungdom og alkohol Posted on %AM, August 10 2009 10:42:25

Åpent brev til Knut Storberget

For et par- tre år siden kom jeg med forslag til deg, vedrørende problemene som følger det slappe regelverket vi har i forhold til å gi mindreårige alkohol. Jeg krevde at reaksjonen ble skjerpet mot foreldre og andre voksne som gir egne og/eller andres barn alkohol.

Av ODDMUND HARSVIK

I svaret fra både justisminister og helseminister ble det uttalt forståelse for mitt syn på denne saken. Men myndighetene vil heller bruke informasjon og holdningsendringer fremfor juridiske tiltak. Flere eksempler viser at det må hardere lut til. En alenemor fra Bømlo i Sunnhordland forteller at politiet ikke kan bidra når hun forsøker hente sin fulle mindreårige hjem fra fester hos voksne personer.

– Allerede da hun var 14 år oppdaget jeg at hun fikk skjenke seg på fester hos unge, myndige – og hos godt voksne mennesker. Den eneste måten hun kan ha fått tak i alkohol på, er at de eldre har kjøpt for henne, eller gitt henne av sitt eget. I dag er datteren min 15 år, og jeg har ved et par anledninger forsøkt å få hjelp fra politiet for å få henne hjem fra disse festene. De sier imidlertid at de ikke kan gjøre noe, og at jeg heller bør kontakte barnevernet. Problemet er at det ikke finnes barnevernsvakt i slike små samfunn som Bømlo.

I dette tilfelle er det ikke tale som seksuelle overgrep. Men i mange tilfeller bruker voksne alkohol som lokkemiddel for å få sex med unge jenter og gutter. I denne aktuelle saken vil politiet at unges utprøvinger skal bli barnevernssak. Mange foreldre kvier seg imidlertid for å koble inn barnevernet, fordi de da tror at de risikerer å miste foreldreansvaret for barna sine.

Jeg vet at mange vil si at dette er foreldrenes ansvar, og at de bør sette strenge grenser, og selv hente barna fra slike fester. Problemet er at det ikke er alle aleneforeldre som har bil. På landsbygda er det store områder, og det er dyrt å kjøre rundt med drosje hver helg for å prøve å finne ut hvor avkommet er på fylla denne gangen. Det er heller ikke enkelt for en ung, enslig mor å bryte seg inn i en privatbolig, og med makt tvinge en ung, full og opprørsk tenåring med hjem. Det medfører ofte en risiko for å bli banket opp

Det er en kjensgjerning, Knut Storberget, at unge som begynner å drikke alkohol i 13-14 års- alderen har stor sannsynlighet for å bli storkonsumenter av alkohol når de blir 20. Dette vet jeg at du vet mye om, men det er viktig at vi får et lovverk som hindrer at voksne gir barn alkohol, enten av misforstått snillhet eller for å utnytte barna.

Jeg kunne komme med svært mange eksempler lik det fra Bømlo, også fra ditt hjemfylke Hedmarken. Poenget mitt er å vise at tilfeller der foreldre skjenker sine egne barn alkohol, og tilfeller der foreldre sliter med at andre voksne skjenker barna deres fulle er voksende. Det er opp til ett års ventetid for barn i alderen 13-26 år å komme til behandling for sine alkoholproblemer. Vi bør bryte den livsløgnen som ligger i at de fleste voksne er ansvarlige i forhold til ungdom og alkohol. Påvirket av alkohol er ingen ansvarlige.

Derfor prøver jeg igjen: Utvid lovverket som i dag sier at det er straffbart å selge eller kjøpe alkohol til mindreårige til ”det er straffbart å servere egne og andres barn alkohol”.



Offentlig hjelp til fattige

Barn, ungdom og alkohol Posted on %AM, April 23 2009 07:52:11

Flere av selgerne i Gatemagasinet Klar har ytret ønske om å få etablert et musikkverksted. I snart et år har undertegne stått på vent hos Kristiansand eiendom for å få et svar på om de kan bidra med lokaler til dette formålet. I dag fikk vi vite at alt er opptatt til etablerte kunstnere. Ansvarlig utleier i dette kommunale eiendomsselskapet nevnte imidlertid et par private aktører som jeg kunne be hjelpe meg.
Er ikke dette et paradoks: Må vi virkelig i vårt sosialdemokratiske samfunn (uavhengig av hvilken regjering vi har), be private aktører bidra med hjelp til bekjmpelse av fattigdomsproblemer. Burde ikke dette være et offentlig satsingsområde? Slik det nå fungerer, virker det som om kommunen leier ut lokaler ut fra status og rang. Dess lenger ned en kommer på skattelistenes inntektstopp, dess mer uvillige blir kommunen til å bidra.
Musikkaktiviter gir god individuell mestringsføelse, i tillegg gir den utøverne erfaring i å sette egne behov til side for bandets beste.
Kristiansand kommune vil ikke huse et Klar-band. Er det andre som har husrom?



Klar(e) ringvirkninger

Barn, ungdom og alkohol Posted on %AM, April 23 2009 07:51:40

Det er nå snart tre år siden Klar Kristiansand kom på gaten for første gang. Vi har siden den gang byttet navn til Gatemagasinet Klar. Uavhengig av navn, har jeg som har ledet og drevet frem dette prosjektet sett på virkninger og ringvirkninger som følger prosjektet.
De av selgerne som har vært med en stund, har endret rusvaner og atferd dramatisk. Mens de før begynte dagen på jakt etter noe å ruse seg på, går de nå i gang med jobben. Etter å ha fått solgt de første bladene, får de nok penger til å skaffe seg noe å selvmedisinere seg på, de samme rusmidlene som de før ruset seg sansløse på, brukes nå mer kontrollert.
“Mens jeg før måtte stjele den sjokoladen som lå best tilgjengelig, kan jeg nå kjøpe den jeg har lyst på”, argumenterer Kolbjørn. Dermed forteller han at de både nasker mindre og begår færre brekk.
“De vi begikk innbrudd hos, kunne jo være noen av de koselige og snille menneskene som kjøper bladet og strikker sokker som de deler ut til oss som selger”, sier en annen.
Joda. Selgerne får mange løft. De blir sett og verdsatt. De føler seg betydningsfulle og har fått større mestringsevne. Men også normalbefolkningen har blitt rehabilitert.
Gatemagasinet er blitt alibiet til kontakt mellom grupper som før foraktet og fryktet hverandre. Samtalene har ført til at frykten og forakten er blitt borte. Ungdom ser at de narkomane selgerne er oppgående mennesker med stor samfunnisnsikt.
“Det kunne like godt ha vært meg”, sa en 18 år gammel gutt som stakk innom redaksjonen for å prate om dette.”Nå snakker vi annerledes om rus både på lærerværelse og i klasserommene”, forklarte en rektor meg over telefonen.
Rusavhengige er blitt sett som mennesker med behov, følelser og evner. Ved at øyne møter øyne er det blitt skapt forståelse, vennskap og direkte kjærlighet.
Dette er noen av de ringvirkningene jeg har observert. Jeg skulle gjerne ha sett at en masterstudent tok seg bryet med å forske litt rundt dette, fått dokumentert at dette ikke bare er noe en inhabil redaktør innbiller seg.



Helhetlig behandling

Barn, ungdom og alkohol Posted on %AM, April 23 2009 07:49:55

Samfunnet bruker i dag ca 600 000 kroner på en femukers, terapeutisk behandling per rusavhengig. De aller fleste som kommer ut fra institusjonen har et sted å bo, men mangler oppfølging/ettervern. Alle rusavhengige har misbrukt i mange år, noe som har etterlatt et liv i kaos og tragedier. Her er dommer som skal sones, gjeld som skal gjøres opp, uvennskap som skal heales og et følelsesliv som hver enkelt skal bli kjent med. Dette krever at de får oppfølging fra profesjonelle, både psykiatri, gjeldssanering og praktisk opprydding.
Ved å kutte behandlingen tvert etter de avtalte fem ukene, står den rusavhengige maktesløs overfor alt kaoset. Han/hun ser ikke hvor de skal begynne, og det ender opp med at de repterer gamle løsninger: Flykter inn i det trygge helvete som rusen gir. Dermed står myndighetene igjen med tapte innvisteringer i behandling, og den rusavhengige er der han/hun var før det kostbare institusjonsppholdet.
Hadde det ikke vært bedre samfunnsøkonomi å satse flere penger på en helhetlig behandling, der oppfølging, oppfølging og oppfølging blir en del av en langsiktig rehabilitering?



Fokus på heroin

Barn, ungdom og alkohol Posted on %AM, April 23 2009 07:48:38

Det er ifølge Verdens helsorganisasjon (WHO) 370 000 mennesker i Norge med et akutt alkoholproblem. Med dette som bakteppe er det forunderlig at heroinstøttet behandling til ca 100 “verdige” skal få hele det ruspolitiske fokus.
WHO beregener at 10 prosent av den voksne befolkningen i de rike landene har det de kaller et “akutt alkoholproblem”. For Norges del tilsvarer dette ca 370 000 mennesker. De aller fleste av disse benekter sin avhengighet, og leger og familie bidrar til bagatellisereringen av misbruket. Likefullt står det titusner av disse i kø for å komme til psykososial behandling for lidelselsen. Ventelistene for denne gruppen nevnes knapt med et ord i avisenes forsider, og så og si aldri i Redaksjon1 eller Tabloid. Avisene ser ikke rekkevidden av manglende behandlingsplasser.Hvordan i alle verden skal de få gjennomført herionstøttet behandling (HSB) så lenge det allerede er lange køer i behandlingsbiten. Hva er det som får heleseministeren til å tro at bare de får gjennomført en lovendring, slik at heroinutdeling blir lovlig, så fikser behandlingsbiten seg av seg sjøl?Det er ca 100 heroinavhengige som har en såpass god psykisk og somatisk helse at de etter den sveitsiske modellen vil få plass under et eventuelt norsk HSB. Jeg har mange argumenter mot et heroinutdelingsprosjekt blant annet at det tapper bevilgningene til annen behandling. Og enda verre er det at mens 370 000 alkoholavhengige har behov for behandling, så får 100 utvalgte hele fokuset. Media manipulerer offentligheten ved å bruke utslitte heroinister, som ikke vil passe inn i denne modellen, til å synliggjøre et behov.Jeg har ingenting imot av det blir utdeling av heroin/metadon/subutex, men da må vi kalle en spade for en spade. Udelingen vil bli som smertelindring, altså ren medisinering. Men i så fall bør vi også ta opp om ikke 370 000 mennesker med akutte alkoholproblemer skal få brennevin på blå resept.



Tabloidkonkurransen blir papiravisenes død

Alkoholisme Posted on %AM, April 23 2009 07:46:33

Debattene er mer kompakte og frittflytende på nett enn i papiravisformatet, og bloggerne er nettets aviskommentatorer. Vi ser at de store meningsbærende avisene som Morgenbladet, Klassekampen og Dagensnæringsliv vinner frem, tabloidavisene taper i kampen mot nettet.
Internettet er den store arenaen for spissformulerte ytringer. Her kan småslarv tastes ned og sendes ut i løpet av minutter. Dette fører til at aviser som ikke satser på bakgrunnstoff ,og en bred oppfølging, taper i konkurransen. De kommer med de samme nyhetene tidligst en dag etter at de har stått på nettet.Aviskommentarer og debattinnlegg var trekkplasteret til de store riksdekkende avisene, men også her taper de i forhold til nettet. Bloggerne kommer ut med mer eller mindre gjennomtenkte kommentarer til politiske-, kulturelle- og andre samfunnshendelser. Mange er minst like treffsikre som de mest profilerte statsviterne som kommenterer i media. Debattinnleggene er så og si uredigerte, og frister en bred hop. Lokalavisene vil bestå en del lenger, på grunn av annonsene. Folk vil gjerne bli oppdatert over hvem som går bort, har bursdag, hvor det er aktiviteter osv.Min tanke har utgangspunkt i fra de avisene som beholder lesere og annonsører; Morgenbladet, Klassekampen og Dagens Næringsliv, tildels også Vårt Land. Disse avisene gir grundig bakgrunnstoff, leserne får innblikk i hva som er grunnen til at de politiske retningene blir som de blir, hvorfor bedriften nødvendigvis gikk konkurs, ikke bare et oppslag uten substans.De store riksdekkende avisene vil måtte legge inn, så gjelder det at regions- og lokalaviser ikke går i den fella at de adopterer de døde avisenes tabloidform. Den tilhører nettet. Skal disse avisene overleve, må de utvide den lokale informasjonflyten, ikke i tabloidform, men som god meningsbærende journalistikk



Dobbelmoral i Høyre-rus

Barn, ungdom og alkohol Posted on %AM, January 22 2007 08:59:09

”Nei til narkotika”, skriver fylkesleder Petter S. Gitmark i Vest-Agder Høyre i Fædrelandsvennen mandag 22. januar. Jeg tror få er mer enig med han i dette enn undertegnede.

Jeg er også enig med at vi må si til at samfunnet skal gi barna beskjed om at det er ok å bruke narkotika. Det har myndighetene, med Høyre i spissen gjort med alkohol, og i dag ser vi at det er over ett års ventetid for unge mellom 15 og 26 år for å komme inn til behandling for alkoholisme.

Jeg er også enig i at politiet må synliggjøre at de slår hardt ned på dem som vil tjene penger på andres ulykker. Høyre er inderlig godt kjent med at skadevirkningene av alkoholbruk er et av våre aller største samfunnsproblem, likevel argumenterer de sterkt for bruk av denne rusgiften skal alminneliggjøres enda mer enn hva den er ved å selge vin i butikkene, senke det beste reguleringsverktøyet vi har, avgifter og gjøre det tilgjengelig i butikkene hele døgnet.

Gitmarks partileder, Erna Solberg argumenterte mot frisoner for narkotika med at hun ville få ned gatevolden.

Erna Solberg vet utmerket godt at det ikke er narkotika som ligger til grunn for den økte volden i samfunnet. Den skjer som regel når politikere, journalister, direktører, husmødre, sveisere, bakere, trygdede osv. kommer ut fra restaurantene. I tillegg til å være mer eller mindre hel- og halvfulle på alkohol, renner de over av frustrasjon fordi partner har kastet et blikk på en annen mann eller kvinner, fordi noen smilte feil til dem, eller rett og slett fordi nå slår sinnet som har bygd seg opp mot sjefen ut i knyttede never mot en tilfeldig.

– Det går greit bare jeg holder meg unna alkohol, sier en av selgerne av gatemagasinet KLAR Kristiansand. Rører jeg det, våkner jeg nesten garantert opp i fyllearresten. Det er ikke noe rusmiddel som gjør meg eller andre så ekle som det alkohol gjør.

Det å nippe til konjakglasset mens en tar moralsk avstand fra narkotika, er dobbelmoral så det holder. Heldigvis skjønner ungdommen dette. Ungdom lik jenta som sendte meg følgende epost:

”Jeg heter NN, er 15 år og alkoholiker. Jeg går nå å venter sammen med flere andre på min alder, på plass på Tup (Trøndelag ungdomspsykiatri) sammen med flere andre på min alder. Pappa er også alkoholiker. Han bor ikke hjemme, men jeg treffer han noen ganger på byen. Det gjør vondt å se ham full, for han er jo pappaen min”.

Oddmund Harsvik

Ansvarlig utgiver og redaktør for KLAR Kristiansand



Alkohol og arbeidsliv

Alkoholisme Posted on %AM, December 14 2006 07:39:01

“Jeg skal ikke begi meg i kast med å trekke grensene her. I utgangspunktet er det opp til hver enkelt stortingsrepresentant å til enhver tid være skikket til å stå på Stortingets talerstol. Jeg har ikke fått noen signaler om at Sandberg ikke var det. Jeg har fått tilbakemelding på at han holdt et glitrende innlegg”, sier Jensen til VG i en kommentar til at andre stortingsrepresentanter reagerte på et innelegg FrPs nestleder, Per Sandberg holdt på stortingets talerstol. Sandberg er leder av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, og hadde vært på juleavslutning på et av byens utesteder før han bestemte seg for å delta i debatten.

Selv har jeg opp gjenom årene fått sparken fra jobben flere ganger fordi jeg luktet alkohol i arbeidstiden. Når nå Siv Jensen så åpenlyst aksepterer at hennes nestleder er halvfull på talerstolen, aksepterer hun også fyll på arbeidsplassene, med de følger dette vil få. I min tid som fagforeningsleder, holdt jeg også glitrende innlegg fra talerstoler, uten at en kjeft av mot- og meddebattantene oppdaget at jeg hadde drukket alkohol.

Vi er alle klar over at alkoholmisbruk blant stortingsrepresentanter er et problem. Det blir ikke bedre av at representantene skal tillates å selvmedisinere seg til mot med alkohol før de går på talerstolen. Alkohol er et rusmiddel, og har ingenting på en arbeidsplass å gjøre. Heller ikke på stortinget, der vi forventer at de som representerer oss er mer enn bare klinisk edrue når de behandler viktige samfunnssaker.



Next »